← Sverige
Prästberget 1
Visit Sweden, CC BY 4.0
ParkIkke overtatt

Prästberget 1

Geopark Indalsälven Prästberget 1 Toppen av et magmakammer Opp på Prästberget går du på et 1 500 millioner år gammelt magmakammer, som kan sammenlignes med en gigantisk ballong. Kammeret ble dannet av smeltede bergartsmasser, magmaer, som presset seg opp fra jordens indre og samlet seg noen kilometer under overflaten. Der størknet de og dannet ulike bergarter. Siden den gang har alt som lå over magmakammeret forvitret og erodert bort, og du kan se rett inn i det.

Smeltet bergart ble rød granitt og mørk gabbro Det som er spesielt i hele Ragunda er at to smelter presset seg opp hit samtidig, men hver for seg, fra jordens indre. Magmaene hadde helt forskjellige sammensetninger og oppførte seg derfor også ulikt.

Da magmaene til slutt ble avkjølt og størknet, dannet de bergarter. Den ene smelten var rød og dannet granitt, den andre var mørk og dannet gabbro.

Magmapulser fylte magmakammeret Pulser av varm magma fortsatte å fylle magmakammeret nedenfra en stund, omtrent som i en lavalampe. Magma som allerede hadde størknet, kunne da bli varmet opp og bli flytende igjen. Magmaene påvirket hverandre på skift og dannet ulike mønstre avhengig av om de var flytende samtidig eller ikke. Gabbro og granitt smelter ved forskjellige temperaturer, sammenlign is og sjokolade for eksempel, og gabbro er flere hundre grader varmere i smeltet form enn granitt. Temperaturforskjellen gjorde at de ikke blandet seg helt med hverandre overalt.

Magma mingling – "puter" av gabbro i granitt Mange steder ble det dannet runde former som ligner puter av gabbroen i granitten. Dette skjedde da begge magmaene var delvis flytende samtidig. Fenomenet har navnet sitt fra det engelske begrepet magma mingling.

Magmaene kan ha vært kalde, varme eller lunkne da de møtte hverandre. Rundt gabbroen er det noen ganger synlig en mørkere kant på utsiden. Den kommer av at den varme gabbroen ble raskt avkjølt mot den kjøligere granitten.

Rapakivi-granitt – en uvanlig granitttype som lett smuldrer opp Rapakivi-granitt har et merkelig utseende. Forskere har ulike teorier, men ingen vet sikkert hvorfor den ser ut som den gjør. Bergarten er vanligvis kjøttrød med store lakserosa krystaller med en gulhvit skorpe. Fargen på krystallene og skorpen kommer fra to typer av mineralet feltspat. De litt gjennomskinnelige grå kornene er mineralet kvarts.

Rapakivi-granitt er en bergart som er sjelden i Sverige, og ingen steder kan du studere den så godt som i Ragunda.

Rapakivi betyr råtten eller skitten stein

Ordet rapakivi er finsk og består av de to ordene 'rapa', som betyr råtten eller skitten, og 'kivi', som betyr stein. Navnet kommer av at rapakivi-granitt lett brytes ned av for eksempel vann, vind og is – den forvitrer.

Hulrom med store, vakre krystaller I berget finnes hulrom fylt med store, vakre krystaller. De ble dannet da magma med mye gasser beveget seg fra jordens indre opp mot overflaten. På veien ble gassene frigjort og dannet bobler, omtrent som når du åpner en flaske brus. Boblene inneholdt ulike mineralske løsninger avhengig av hvilke grunnstoffer som var til stede i berget. Da magmaen størknet, ble boblene stabilisert til hulrom. Ved åpningen av hulrommene vokste mineralene (fra løsningene i boblene) i ro og fred. Da de størknet, dannet de store krystaller.

Forvitring sliter ned berg Berg slites hele tiden ned av for eksempel sol, vind og vann. Det betyr at bergflater hele tiden endrer seg.

Her kan du se tegn på at berget forvitrer, og at ulike bergarter forvitrer i ulik grad. Ved grensen der gabbro møter granitt, kan du noen steder se at gabbroen har slitt ned mer enn granitten. Det er delvis fordi begge bergartene inneholder mineraler som forvitrer i ulikt tempo. Kvarts er generelt et mineral som ikke forvitrer så lett.

Granitt motstandsdyktig mot forvitring

Granitt inneholder mye kvarts, noe som betyr at den ikke forvitrer like lett som andre bergarter som gabbro. Unntaket er rapakivi-granitt, der strukturen og det faktum at den inneholder en kalsiumrik type av mineralet feltspat (plagioklas) gjør at den forvitrer lettere.

Magma mingling i Prästberget. Foto: Lovis Uhlgrén

  • Geopark Indalsälven AB C/o Ragunda kommun, 844 21 HAMMARSTRAND

Se og opplev i nærheten

Se flere

Er dette din bedrift? Overta den for mer synlighet