← Sverige
Stadsberget
Visit Sweden, CC BY 4.0
ParkIkke overtatt

Stadsberget

Geopark Indalsälven Stadsberget 1 500 millioner år gammelt magmakammer Her kan du se rett inn i et 1 500 millioner år gammelt magmakammer, som kan sammenlignes med en gigantisk ballong. Kammeret ble dannet av smeltede bergartsmasser, magmaer, som presset seg opp fra jordens indre og samlet seg noen kilometer under overflaten. Siden den gang har alt som lå over magmakammeret forvitret og erodert bort.

Smeltet bergart ble rød granitt og mørk gabbro Det som er spesielt i hele Ragunda er at to smelter presset seg opp hit samtidig, men hver for seg, fra jordens indre. Magmaene hadde helt forskjellige sammensetninger og oppførte seg derfor også ulikt.

Da magmaene til slutt ble avkjølt og størknet, dannet de bergarter. Den ene smelten var rød og dannet granitt, den andre var mørk og dannet gabbro.

Magmapulser fylte magmakammeret Pulser av varm magma fortsatte å fylle magmakammeret nedenfra en stund, omtrent som i en lavalampe. Magma som allerede hadde størknet, kunne da bli varmet opp og bli flytende igjen. Magmaene påvirket hverandre på skift og dannet ulike mønstre avhengig av om de var flytende samtidig eller ikke. Gabbro og granitt smelter ved forskjellige temperaturer, sammenlign is og sjokolade for eksempel, og gabbro er flere hundre grader varmere i smeltet form enn granitt. Temperaturforskjellen gjorde at de ikke blandet seg helt med hverandre overalt.

Magma mingling – "puter" av gabbro i granitt Mange steder ble det dannet runde former som ligner puter av gabbroen i granitten. Dette skjedde da begge magmaene var delvis flytende samtidig. Fenomenet har navnet sitt fra det engelske begrepet magma mingling.

Magmaene kan ha vært kalde, varme eller lunkne da de møtte hverandre. Rundt gabbroen er det noen ganger synlig en mørkere kant på utsiden. Den kommer av at den varme gabbroen ble raskt avkjølt mot den kjøligere granitten.

Magmatisk breksje – kantete biter av gabbro i granitt Noen ganger hadde gabbro-magmaen begynt å størkne eller hadde størknet helt før en ny puls av varm granitt-magma presset seg opp og smeltene møttes. Gabbroen brøt da opp i kantete blokker. Dette kalles magmatisk breksje.

Hvis en nesten helt størknet granitt møtte en puls av varm gabbro, kan granitten ha blitt litt bakt av gabbroen. Fenomenet viser seg som en hvit kant rundt granitten.

Hybridisering – blandede magmaer Når en magma fikk muligheten til å størkne sakte, holdt den på varmen lenge og smeltet omgivelsene. Magmaer med ulike sammensetninger kunne da blande seg med hverandre og størkne samtidig. Krystaller strømmet fra den ene magmaen over i den andre og ble til slutt oppløst. En ny bergart ble dannet, en hybridbergart. Prosessen kalles hybridisering eller, på engelsk, magma mixing. Hybrider inneholder mineraler som normalt ikke forekommer sammen. De kan være vanskelige å få øye på siden de kan se ut nesten hvilken som helst måte.

Forvitring sliter ned berg Berg slites hele tiden ned av for eksempel sol, vind og vann. Det betyr at bergflater hele tiden endrer seg.

Her kan du se tegn på at berget forvitrer. Ved grensen der gabbro og granitt møtes, kan du noen steder se at gabbroen har slitt ned mer enn granitten. Det er delvis fordi begge bergartene inneholder mineraler som forvitrer i ulikt tempo. Kvarts er generelt et mineral som ikke forvitrer så lett.

Granitt motstandsdyktig mot forvitring

Granitt inneholder mye kvarts, noe som betyr at den ikke forvitrer like lett som andre bergarter som gabbro. Unntaket er rapakivi-granitt, der strukturen og det faktum at den inneholder en kalsiumrik type av mineralet feltspat (plagioklas) gjør at den forvitrer lettere.

Pegmatitt – en bergart med store krystaller I bergveggen finner du også langstrakte årer eller runde former (noduler) av bergarten pegmatitt. Denne bergarten er den siste som størkner i en magmasmelte. Krystallene er store, noe som skyldes at de har hatt tid og mulighet til å vokse i bergsprekker der de størknet. Pegmatitt består av kvarts og feltspat, men også uvanlige mineraler kan forekomme. Jo lenger inn mot midten av åren eller nodulen, jo yngre er mineralene.

Porfyritt – en mørk, yngre gangbergart I Stadsberget er det flere ganger av bergarten porfyritt. De ble dannet da magma av porfyritt presset seg hit gjennom sprekker i berget. Dette skjedde lenge etter at magmakammeret hadde blitt dannet, i en fase der berget hadde rukket å kjøle seg ned og sprekke opp. Det er ikke helt klart når dette skjedde. For å bestemme alderen på denne bergarten må mer detaljerte undersøkelser utføres.

Rapakivi-granitt – en uvanlig granitttype som lett smuldrer opp Rapakivi-granitt har et merkelig utseende. Forskere har ulike teorier om hvorfor bergarten ser ut som den gjør, men ingen vet sikkert. Bergarten er vanligvis kjøttrød med store lakserosa krystaller med en gulhvit skorpe. Fargen på krystallene og skorpen kommer fra to typer av mineralet feltspat. De litt gjennomskinnelige grå kornene er mineralet kvarts.

Rapakivi-granitt er en type granitt som er sjelden i Sverige, og ingen steder kan du studere bergarten så godt som i Ragunda.

Rapakivi betyr råtten eller skitten stein

Ordet rapakivi er finsk og består av de to ordene 'rapa', som betyr råtten eller skitten, og 'kivi', som betyr stein. Navnet kommer av at rapakivi-granitt lett brytes ned av for eksempel vann, vind og is – den forvitrer.

Rapakivi-granitt i Stadsberget. Foto: Peter Ladan.

  • Geopark Indalsälven AB C/o Ragunda kommun, 844 21 HAMMARSTRAND

Se og opplev i nærheten

Er dette din bedrift? Overta den for mer synlighet